 |
 |
||||
|
       |
||||
|
 |
 |
||||
|
Nyheter fra Famis førsteside juli 2008
Kvalifiseringsprogrammet avhenger av hver enkelt kommuneKvalifiseringsprogrammets suksess vil avhenge av den enkelte kommunes ressurser og vilje til å følge opp langtidsmottakere av sosialhjelp, sier statsviter Mariann Deila Bryn. Hun har skrevet masteroppgaven «Kvalifiseringsprogrammet – rett medisin mot sosialhjelpsavhengighet?» ved Høgskolen i Oslo, og avdekker at tiltaket har en rekke svakheter ved seg. (Telemarksavisa, 26.07.08) Se også: Skal få flere vekk fra sosialhjelp (Telemarksavisa, 26.07.08)
Debatt: Fattigdom og ulikhet
Kronikk: Privilegertes ubehag- Mener virkelig Lars Fr. Svendsen at regjeringens mål om å bekjempe "den relative fattigdommen" - og det faktum at denne betegnelsen brukes i Norge - er et større problem enn den private rikdommen og det forbruket som setter standard for levekår her i landet?, spør litteraturviter Marianne Bjørneboe i en kronikk. - Hans kritikk av det relative fattigdomsbegrepet er basert på en for akademisk tenkemåte fjernt fra levd liv og konkret virkelighet, mener Bjørneboe. (Aftenposten, 22.07.08) Les mer>>
Taler tiggernes sakDiskrimineringsombudet vil nå vurdere om =Oslo bryter loven ved å nekte utenlandske tiggere å selge gatemagasinet. Samtidig nekter Fattighuset å gi fattige utlendinger mat. (Dagsavisen, 23.07.08) Les mer>> Se også: Utenlandske tiggere skal få mat likevel (Dagsavisen, 24.07.08)
Kronikk: Fattigdommens system
Taper penger på å jobbeSkatte- og trygdesystemet gjør at enslige forsørgere ikke tjener på å jobbe. Klassekampens utregninger viser at en enslig mor eller far med ett barn ikke tjener på å gå fra null prosents stilling til halv ufaglært stilling, og nesten ikke tjener på å gå fra sommerjobb til hel ufaglært stilling. Hovedårsaken er at skattesystemet og trygdesystemet ikke spiller på lag. Statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Laila Gustavsen (Ap), innrømmer at det finnes «stønadsfeller» (Klassekampen, 16.07.08). Les mer>>
Kommentar: Når penger er statusmarkør- Den politiske debatten om fattigdom trenger innspill fra lykkeforskerne, skriver Kari Gåsvatn i Nationen. - Det er en selvmotsigelse å både ville avskaffe fattigdommen og samtidig ønske å beholde inntekt som statusmarkør. For den norske fattigdommen er relativ. Den står i kontrast til flertallets materielle velstand. Fattigdomsproblemet kan ikke frikobles fra forskjellssamfunnet (Nationen, 16.07.08). Les mer>>
- Barn utestenges
Hågensen mener regjeringen svikter de fattigeTidligere LO-leder Yngve Hågensen mener Jens Stoltenberg og hans rødgrønne regjering har sviktet de fattige. - Jens har ikke gjort nok. Jeg syns at han må erkjenne det, sier Hågensen til Dagbladet (Stavanger Aftenblad, 13.07.08). Les mer>>
Hvem er de fattige?
Se også:
Sverige: Forskjellene mellom de fattigste og rikeste økerDe mest marginaliserte økte fra 185.000 på begynelsen av 1990-tallet til 305.000 i år 2006, eller fra 3,9 til 6 prosent av befolkningen. Det kommer fram i den nye rapporten "Fördelningspolitik – för alla utom de fattigaste?" fra Swedbank. Økningen har nå stanset, men noen nedgang merkes ikke, til tross for gode år i svensk økonomi (Dagens Nyheter, 10.07.08). Les mer>> Last ned rapporten fra Swedbank
- Barnetrygden er behovsprøvd – for de fattigste- Verken å behovsprøve eller å skattelegge barnetrygd er gode virkemidler, mener Karin Andersen (SV). - Vi kan starte med å fjerne behovsprøvingen for de fattigste. De som lever på sosialhjelp risikerer å få livsoppholdet redusert like mye som hele barnetrygden. Det har kommunene lov til – og mange gjør det. I praksis er dette behovsprøving kun for fattigdom, og fører til at mange av de fattigste barnefamiliene ikke får barntrygd i det hele tatt, skriver hun (Dagbladet, 08.07.08). Les mer>>
Venstre: - Regjeringens satsing mot fattigdom har feilet- Regjeringens mål var å hjelpe 5.400 mennesker ut av fattigdom i år, men hittil har bare 700 personer søkt seg inn på kvalifiseringsprogrammet. Venstres sosialpolitiske talsperson André N. Skjelstad mener at kvalifiseringsprogrammet for å få folk ut i arbeid og ut av fattigdom har feilet (Venstre, 07.07.08). Les mer>>
Kommentar: Urealistiske løfter om sosialhjelp fra VenstreVenstre vil på lang sikt heve minstesatsen for sosialhjelp til 2,5G for langtidsmottakere, og holde bostøtten utenfor. - Alt tyder på at store grupper, kanskje flertallet, vil tape på å jobbe hvis Venstre, mot formodning, skulle få gjennomslag, skriver Are Slettan i en kommentar (NA24, 04.07.08). Les mer>> Se også: SV har hatt mange sjanser til å gjøre noe med fattigdom! (Venstre, 30.06.08)
Barnetrygden splitter ApSterke rødgrønne krefter vil omfordele barnetrygden til dem som trenger den mest. Debatten om skattlegging av barnetrygden splitter både Arbeiderpartiet, regjeringen og Stortinget (DagenMagazinet, 01.07.08). Les mer>> Se også:
Nytt NOVA-notat:
|
|
||||
|
- Dagens fattigdomsdefinisjoner er ikke presise. Innvendingene mot min kronikk om fattigdomsbegreper rokker ikke ved dette, skriver Lars Fr. H. Svendsen, prosjektleder i Civita. Han avviser kritikken som har kommet etter hans kronikk i Aftenposten den 10 juli. 
Det finnes gode grunner til å fokusere på fordelingen av goder også i velstående samfunn som Norge, mener Marianne Nordli Hansen, professor i sosiologi ved UiO. Hun har studert utviklingen i betydningen av familieøkonomi for fire typer vanskelige livssituasjoner blant 20-åringer, og finner et klart mønster: Jo fattigere foreldre, desto større risiko for å havne i alle former for vanskelige livssituasjoner (Aftenposten, 19.07.08). 
Barneombudets nestleder Knut Haanes sier barnefattigdom er et problem i Norge. NOVA- og Fami-forsker Anne Skevik Grødem sier til Aftenposten at barn som vokser opp med fattige foreldre, har en nokså lik oppvekst som barn av rikere foreldre. Med noen forskjeller: - Barn som vokser opp med fattige foreldre har hyppigere helseplager, de blir oftere kortvokste og utvikler psykosomatiske skader. De får også lavere selvtillit enn barn av rike foreldre, sier Skevik Grødem (Aftenposten, 13.07.08). 
NOVA-notatet Barnevern og sosialhjelp viser at mangelfull utdanning og vesentlige helseproblemer ser ut til å være en viktig kilde til senere problemer hos tidligere barnevernsklienter. Hele 65 prosent av dem har mottatt sosialhjelp minst én gang i perioden 1997-2005, mens tilsvarende tall i befolkningen forøvrig var 15 prosent. Notatet er forfattet av NOVA-forskerne Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen (NOVA, 01.07.08). 